Historikk 1948 - 1998

Fra "Geilo Musikklag minnes og markerer sine 50 år" (1998) skrevet av Erling Jacobsen

Vi takker en håndfull ildsjeler som i 1948 tok initiativ til å starte Geilo Hornmusikkkorps.
Mange var skeptiske og mente dette ikke ville gå. Hans O. Skogsrud og Rolf Dahl Michelsen tok seg av de ivrige medlemmene og gav dem notelære og instrumentopplæring. Skogsrud dirigerte også fram til 1953 da helsen sviktet. For sitt gode arbeid og interesse ble han samme år utnevnt til Hornmusikken's første æresmedlem. Senere overtok Trygve Tragethon og Ragnvald H. Brusletto dirigeringen fram til 1958.

Etter at Leif Christoffersen sluttet som reiseinstruktør i Sogn og Fjordane for NMF bosatte han seg på Geilo. Med sine to sønner, Leif og Kjell, underholdt han på et juleball i 1957. Fra samme år tok Christoffersen seg av instruksjonen i Hornmusikken. Med sin musikalske og pedagogiske bakgrunn ble han en merkbar tilvekst til sang og musikklivet i Hol Kommune. Han overtok dirigeringen i 1958 og holdt på i 18 år. For alt arbeid han la ned for sangen og musikken ble han tildelt NMFs Hederstegn for dirigenter i 1972. Som den eminente klarinettist han var ble han også benyttet som solist og utøver i gjestende orkestre. I 1976 tok sønnen Kjell over dirigeringen. Han har siden, vekselvis med May Britt Solhaug og Thorleif Ødegård, drevet Geilo Musikklag musikalsk. Navnet ble forøvrig forandret i 1960 da treblåsere kom med.

Fra starten var medlemmene opptatt av å samle midler til innkjøp av instrumenter. Andre foreninger på Geilo var også virksomme i innsamlinger. Handelstanden var behjelpelig med gaver så basarer ble holdt. På tross av iherdig innsats så det dårlig ut for Hornmusikken. Styret gikk ut med forespørsel til bedriftene om de kunne overta Korpset i 1954. Dette ble avslått og ved nytt krafttak ble det likevel stående. Det er verd å merke seg oppslutningen til arrangementer på Fjellvang i 1956 og 1957. På dansefester trengte 320 og 260 seg inn, og med entré på kr. 3,- ble det et godt tilskudd til kassa.

Ved store investeringer som kjøp av instrumenter og uniformer har det vært nødvendig og oppta lån. Hol Sparebank og Kredittkassen har stilt seg velvillige til søknader. Hol Sparebank har også årlig bidratt med midler til drift av Laget. Vår tanke og takk går også til Hol Kommune som ved sin støtte har gjort det mulig å drive Geilo Musikklag.

I 1956 ble det startet en damegruppe i Ustedalen og året etter en gruppe i Lien. Damene hadde som formål å støtte Geilo Musikklag økonomisk og ved Laget's arrangementer. Høsten 1957 holdt de basar med mange flotte gevinster. Basarbordet ble betegnet som en husflidsutstilling. Der var samtidig skytebane, lynlotteri og bingo. Damegruppene arbeidet iherdig og 17.mai 1962 fikk Musikklaget overrakt et meget flott banner. Damegruppene ble fra 1964 faste medlemmer i Musikklagets styre. I tiden 1957, da bingo var en en del av den økonomiske støtten, og fram til 1972, lå bingospillet nærmest i dvale. Fra 1972 til idag (1998) har imidlertid bingo vært den største inntektskilden. Bingo har vært arrangert på Bygdahall, Kvislatun, Fjellvang og Kroa Ustaoset. I 1982 ble det loddet ut en bil som ga et godt resultat. Medlemmenes innsats er blitt belønnet med utskifting av instrumenter og nye uniformer. De siste ble tatt i bruk til 25 årsjubiléet i 1973.

Medlemstallet har vært meget varierende. Enkelte år har skoleungdom kommet fra Geilo Skolemusikkorps og medvirket til oppsving. Ansatte ved handelstand og bedrifter har også medvirket til at Laget har bestått. De fleste har vært medlemmer i kortere tid, mens andre har bosatt seg på stedet eller omegn og blitt varige medlemmer.

Det har vært mange utfordrende oppdrag gjennom årene. Fra 1949 ble Hornmusikken benyttet fra kl. 07.00 på 1. og 17.mai. De spilte på forskjellige steder fra Kvisla til Ustaoset. De har vært selvskrevne i barnetog og demonstrasjonstog på Geilo, Skurdalen og Dagali. Det var også naturlig å besøke Geilomo og Geilotun på slike dager. Om kvelden spilte de på åpningen av festene. Hornmusikken spilte i mange år på stasjonen når julegrana ble tent. Fra 1958 var det spill i kirken 2.juledag. De fortsatte med det til Geilo Sangkor og Geilo Musikklag gikk sammen om å "synge og spille julen inn". Dette foregikk en til to uker før jul, og blir fortsatt opprettholdt. I 1962 ble Musikklaget med 30 medlemmer nyttet ved flere arrangement på Geilo. Først på året ble Geilo samfunnshus innviet. En spesiell oppgave var deltakelsen ved Norges Ungdomslags stevne. Under friluftsgudstjenesten på Øyojordet var Musikklaget aktivt med. Christoffersen hadde arrangert endel av salmene for korps. Under Handicap-OL i 1980 var Musikklaget engasjert med spill ved åpning og avslutning. En gruppe med trompeter og trommer spilte fanfare hver kveld ved premieutdeling. Fanfaren var komponert av Kjell Christoffersen.

Alt i 1951 var Hornmusikken på tur til Ullensvang og holdt konsert. De ble godt mottatt og ønsket velkommen tilbake. Laget har gjentatt besøket flere ganger siden. Også andre steder på Vestlandet er blitt besøkt. Laget har hatt oppmarsjer og konserter bl.a. i Voss, Flåm, Lærdal og Årdal hvor det også var samarbeid med Geilo Sangkor. Et samarbeid med Ålborg Jernbaneorkester resulterte i utenlandstur i 1975. Der ble det felles oppmarsj i Ålborg, konserter og festlig samvær. Samme tur ble gjentatt i 1978. Geilo Musikklag formidlet hilsen til Hjørring Kommune ved å overrekke en rosemalt bolle. I 1985 ble utenlandsturen lagt til Kiel. Felles for slike turer har vært spill underveis og konserter forskjellige steder under oppholdet.

Geilo Musikklag og Hol Kommune har hatt besøk fra Ålborg. Ved sine besøk har de bragt med bøkeløvsbuketter med hilsen fra Hjørring Kommune. Disse er blitt fordelt til institusjoner i kommunen av medlemmer i Musikklagene. Da dette orkesteret ble nedlagt, fortsatte samarbeidet med Vensyssel Hjemmevernsorkester som har besøkt Geilo i 1986 og 1990. Under besøk av de danske venner har disse deltatt i 17.mai-arrangementene og kastet glans over feiringen.

Geilo Hornmusikkorps var tilsluttet Hallingdal Musikklag og deltok på kretsens stevner fra 1953 i Nesbyen. Det ble årviss deltagelse i hele Hallingdal med vekslende medlemstall og presentasjoner. Geilo Hornmusikkorps arrangerte kretsstevne i 1956 med 8 korps over to dager med 175 deltakere. Geilo Musikklag har senere arrangert kretsstevne i 1962, 1977(?) og 1982. I 1982 deltok 21 korps og 1100 musikere. Stevnet ble avviklet over to dager. Det har forøvrig vært stor aktivitet med sammenslåing av musikkretser for etter en tid å skille disse igjen. NMF har ønsket rene fylkesgrenser. Det ble derfor vedtatt å skille ut Buskerud krets fra Vestfold i 1974. Det ble valgt et interimstyre for utarbeiding av vedtekter og forslag til drift av ny krets. Erling Jacobsen fra Geilo Musikklag var medlem i dette styret. Han ble senere valgt til styret i Buskerud krets i 1975 og gikk ut i 1981. Gjertrud Nilsen fra Geilo ble valgt inn i Kretsen og holdt på i to år. Kjell Seim la grunnlaget for sin musikalske karriere i Geilo Skolemusikkorps og senere medlem i Geilo Musikklag. Han var musikalsk leder for Kretsens helgekurs i 1980 - 1982. Mange ungdommer på Geilo har hatt utbytte av Kretsens Sommerskole. Senere har de deltatt på kurs for dirigenter og organisasjonskurs. På eget initiativ har Geilo Musikklag avholdt seminar. Disse har vært svært givende med topp instruktører fra Operaorkesteret og Musikkhøyskolen.

Når en ser på listen over tillitsvalgte gjennom 50 år er det fordeling mellom sekretær, kasserer og matrialforvalter. Så har navnet vært borte fra styret noen år, for så å komme tilbake som formann eller kanskje sekretær. Fram til 1978 finnes bare menn på denne listen. Gjertrud Nilsen ble den første dame som skulle lede styret. Hun fortsatte til årsmøtet i 1982. Hun hadde lagt bak seg en hektisk periode med kretsstevne og avvikling av 30-årsjubileet. Senere er laget ledet av flere damer fram til 50-årsjubileet.

Våre tanker og takk går til de som har tatt på seg tillitsverv og arbeidet aktivt for Geilo Hornmusikkorps / Geilo Musikklag gjennom 50 år.
Fra Hornmusikkens første leder Petter Berg og fram til årets (1998) styre, er det mange å nevne. Her er noen: Kåre Torvund, matrialforvalter i 1949, sekretær, kasserer og mangeårige revisor. Sverre Thorsethaugen, Pål Rue og Magnus Haugen løste hverandre av som kasserer 1949 - 1966. Etter disse har Gunnar Ørjansen en samlet kasserertid på 19 år! Det er også verd å nevne hans innsats for alle bingokvelder han har stått for. Punktlige medlemmer på øvelsene har vært Olaf Ødegård og Arne Mykkeltvedt. De har også tatt sin tørn i ledelsen av Laget. I flere perioder har Ola Aarset vært sekretær. Mange andre har gjort en uegennyttig innsats og er ikke glemt. Fullstendig fortegnelse er tatt vare på.

Vi kan ved denne beretning ikke komme utenom Arnt Olsen.
Med sin trombone flyttet han til Geilo og ble medlem i Hornmusikken i 1950. Allerede i 1951 tok han på seg formannsvervet som han beholdt til 1956. Senere var han matrialforvalter, nestformann og en ny periode som formann i 1963 - 1966 og 1970, tilsammen 10 år. Ved sin store interesse for janitsjarmusikken og alt han gjorde for den, ble han tildelt NMFs Fortjenestemedalje i 1973. Med Olsen's gode humør og dyktige trombonespill var han til inspirasjon for andre medlemmer i Laget. På turer og tilstelninger var han et muntrasjonsråd, en god venn og et godt menneske å være sammen med. For alt han hadde utrettet for Geilo Hornmusikkorps / Geilo Musikklag, ble han i 1981 utnevnt til Geilo Musikklags andre æresmedlem.

Etter at Buskerud Krets innstiftet sitt Hedertegn, har flere i Geilo Musikklag blitt tildelt dette. Ved Lagets 30-årsjubileum i 1978, ble disse hedret: Sverre Isungset, Arne Mykkeltvedt, Olaf Ødegård og Erling Jacobsen. Erling Jacobsen ble i 1988 utnevnt til Geilo Musikklags tredje æresmedlem.


I tillegg til alle tilstelninger, konserter og oppmarsjer som Musikklaget har deltatt i, så har medlemmene dannet grupper med Storband og Gammeldansgruppe. Disse har deltatt i arrangement ved kjøpesentre, hoteller, Geilotun, Stensheim, Gyrihaugen og ved mer private arrangement.